Åndsverk i spill på internett

Ekspertene strides. Mandag Morgen presenter to motstridende syn på den digitale kulturkampen.

    Den kollektivistiske «Wikipedia»-modellen, og den påfølgende ideen om å bruke lesere, kunder og tilhengere til å forbedre produktet, også kalt crowdsourcing, bryter ned den eksisterende forståelsen av åndsverk. Samtidig bidrar kampen om trafikk, og i neste omgang oppmerksomhet, til at også kommersielle aktører kaster prinsippene om betaling over bord. En ny gratiskultur har oppstått – men hvor leder den?

    Forfatteren og innovasjonskonsulenten Charles Leadbeater argumenterer for at prinsippene bak Wikipedia-modellen vil skape en ny kreativ oppblomstring. At kulturen kan blomstre under kollektivets fellesinnsats, og at dette er basis for utviklingen av nye forretningsmodeller.

    Virtuell virkelighets-forsker og musiker Jaron Lanier er mer pessimistisk. Han tror den levende kulturen vil sovne i et enormt fragmentarisk kaos av reaksjoner. Plassen til nye kulturelle uttrykk og nytt kulturelt innhold vil forsvinne i kaoset og først gjenoppstå når originalitet og nye uttrykk igjen belønnes.

    I det kommende tiåret vil vi utvikle systemer og nye spilleregler som vil forme det digitale informasjonssamfunnet. De digitale valgene vi tar i dag, vil påvirke samfunnets forståelse av seg selv i morgen. Mandag Morgen har derfor satt de to fremtredende debattantene på området opp mot hverandre.

Kollektiv kultur i skyene

– Fremveksten av den digitale nettskyen vil endre kultur, kreativitet og forholdet mellom dem. Digital lagring av data i nettskyen, «allestedsnærværende» bredbånd, ny søketeknologi og tilgang gjennom en rekke maskiner og duppeditter vil gjøre mer kultur mer tilgjengelig for flere personer enn noen gang tidligere. Vi opplever også at folk har fått massivt forbedrede vilkår til å uttrykke seg på grunn nye verktøy som både er billigere og enklere, argumenterer Charles Leadbeater.

    Han mener dette vil sette i gang nye, åpne kulturelle prosesser, som virker på samme måte som åpen kildekode-programvare lages i dag. Der «mange øyne» oppdager feil i programvaren raskere, vil flere øyne på samme måte gjøre kulturen rikere, mener Leadbeater. Flere mennesker fra flere ståsteder øker sannsynligheten for at brukerne finner verdi i kulturen, og sannsynligvis verdi som tradisjonelle kulturformidlere kan ha oversett, argumenterer han. 

     På den måten vil det vokse frem «skyer» av kulturell aktivitet i takt med at folk debatterer, sammenlikner og raffinerer det de deler. I sentrum for denne aktiviteten vil det ofte være profesjonelt produsert innhold, men det vil også tiltrekke seg kunnskapsrike og dedikerte amatører såvel som vanlige brukere, og kraftig redusere den vestlige dominansen over kulturproduksjonen, hevder Leadbeater.

    «Nettskykulturen bør bli en sjelden og delikat blanding; mer desentralisert, mangfoldig og preget av samarbeid. Mindre hierarkisk, proprietær og pengedrevet. Grensen mellom amatør og profesjonell, konsument og produsent, grasrot og mainstream er brutt, om ikke visket helt bort. Åpen kildekode-programvare og forskning basert på delte data viser hva som kan være mulig på andre områder,» skriver Leadbeater.
    Han ser de nye nettskygigantene, som Google og Facebook, myndigheter og rettighetshavere som «den nye ordenens» motkrefter, og advarer mot at de på hver sin måte vil kneble og ta kontroll over utviklingen.

Wikipedia-tyranniet

Denne tankegangen er Jaron Lanier en sterk kritiker av. Allerede i essayet «Digital maoism» i 2006 kritiserte han hvilken posisjon Wikipedia har fått i samfunnet og den kollektivistiske tankegangen og bevegelsen som ligger bak.
    «Denne ideen har hatt forferdelige konsekvenser når den er blitt dyttet på folk fra høyre- eller venstresiden i ulike historiske perioder. At ideen reintroduseres i dag av fremtredende teknologer og futurister, mennesker som jeg i mange tilfeller kjenner og liker, gjør det ikke noe mindre farlig,» skrev Lanier den gang.

    Hans kritikk av dagens webkultur støttes blant annet av Nicolas Carr og Andrew Keen som mener nettet bidrar til dårlig kvalitet, forkortet oppmerksomhet og amatørkultur.
    – Web-en har fostret en ny sosial kontrakt der forfattere, journalister, musikere og kunstnere oppfordres til å se på sine verk som fragmenter som bør gis bort gratis til selskaper som Google og YouTube, sier Lanier til Los Angeles Times.

    Disse selskapene samler igjen annonsekroner gjennom å dytte disse fragmentene ut til forbrukere, mens ingen av pengene kommer tilbake til skaperne.
    – Hvis dette bare rammet journalister og musikere, kunne vi si at dette er et tap som kan bli korrigert ved å skape nye institusjoner for å støtte dette arbeidet. Men til slutt påvirker det alle. Hvis det ikke er mulig å tjene penger på hjernene våre, vil folk bli fattigere og fattigere, hevder han.

    Leadbeater er ikke blant dem som avskriver betaling, men er opptatt av at forretningsmodellene utvikles med økt åpenhet og for større gjenbruk.

    «Hvis innhold i nettskyen er bundet opp i kopirettigheter og andre former for intellektuell beskyttelse, så vil det bli vanskeligere å skape nye verker gjennom re-miksing og samarbeid. Det kreative potensialet til nettet vil bli betydelig redusert,» skriver Leadbeater.
    – De fleste medieindustrier vil trenge nye forretningsmodeller som er skreddersydd for å tillate større interaksjon med innholdet, mer menneske-til-menneske (p-2-p)-distribusjon. Land som lykkes med disse nye modellene, vil lede den neste bølgen av kreative og kulturelle industrier, mener Leadbeater.

    Men der Leadbeater stoler på at verden vil bli mer kreativ som følge av deling, tror Lanier at kreativ virksomhet vil sovne, inntil nye strukturer med klare systemer for belønning av de kreative produsentene via mikrobetaling, kommer på plass.

Kritiserer gigantene

I bunn og grunn møtes Lanier og Leadbeater i kritikken av måten dagens internettkultur formes. Den ene som kritiker av åndsverksreglene, den andre som kritiker av det kollektivistiske alternativet. Og i fellesskap kritiserer de «designvalgene» til de store nettgigantene Facebook, Apple og Google som basert på egeninteresse, uten å skjele verken til samfunnet eller kulturen, former systemer som bidrar til størst mulig inntjening.
    En modell der disse – alene – får forme fremtiden er den dårligste av alle, enes de to om. Men ellers er de to uenige i om hvordan nettet bør se ut i fremtiden. Leadbeater argumenterer for at det må sikres at andre finansieringskilder, som offentlig og kollektivt baserte bidragsytere, får blomstre ved siden av de store nettgigantene. Mens Lanier argumenterer for et universelt mikrobetalingssystem som rydder opp i støy og fragmenter – og sikrer at originalt innhold belønnes.

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer