Bosted, kunnskap og sosial bakgrunn kan avgjøre om pasienter får den nyeste og beste medisinen og behandlingen. Ny statistikk viser at salget av nyere og dyrere diabetesmedisiner er mye høyere i Bærum og i Oslo vest enn på østkanten. Men ekspertene er uenige om dagens refusjonsordninger skaper sosial ulikheter.

Bedrestilte pasienter får nyere og bedre medisiner

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Relaterte artikler
• Kommentarer

RESYMÉ

Dyr adresse gir deg best medisin: Bosted, kunnskap og sosial bakgrunn kan avgjøre om pasienter får den nyeste og beste medisinen og behandlingen. Ny statistikk viser at salget av nyere og dyrere diabetesmedisiner er mye høyere i Bærum og i Oslo vest enn på østkanten.
 

Nye og dyre medisiner kan forandre livet og helsetilstanden til mange pasienter. Men legemidler er – som så mye annet – skjevt fordelt, også i helse-Norge i 2010. Feil adresse, feil sykdom, feil bakgrunn, feil lege og feil fylke kan forklare hvorfor noen ikke får den beste og mest effektive medisinen, mens andre får tilgang på det siste fra øverste hylle i medisinskapet.
    – Hvilken behandling du får avhenger ofte av hvor du bor, hvem som er legen din og hvor flink du er til å fremme din egen sak, sier styreleder i MS-forbundet Svein Grindstad. Han viser til den rådyre MS-medisinen, Tysabri, som koster rundt 200.000 kroner i året pr pasient, og påpeker at det er stor variasjon om hvem som har fått denne medisinen.
    Norge har ulike finansieringsordninger som skal sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling ved sykdom, uavhengig av betalingsevne. Mange er kritiske til dagens refusjonsordning for legemidler, hvor noen medisiner gir automatisk refusjon, mens andre krever egen søknad om individuell refusjon. (se tekstboks). De mener bruken av individuell refusjon favoriserer pasienter som har kunnskap om regelverket, står på kravene og har de rette kontaktene.
    – Dagens legemiddelpolitikk skal sikre alle pasienter lik tilgang til medisiner uavhengig av bosted og inntekt. Det er ikke tilfellet i dag, sier seniorrådgiver i legemiddelfirmaet Novo Nordisk, Jan Sandstrøm.
    Han viser til salgsstatistikk over nyere langtidsvirkende insulinstyper som Levemir og Lantus fra to ulike legemiddelfirma. Dette er medisintyper som er dyrere, nyere og som er spesielt gunstig for diabetespasienter som har svingende blodsukker og nattlige følinger. 
    – Markedsandelen til disse legemidlene følger stort sett boligprisene i Oslo og Bærum, sier Sandstrøm (se figur). Salget og dermed forbruket av disse legemidlene er mye høyere i Bærum og i Oslo vest sammenliknet med østkanten i Oslo. I Bærum har disse legemidlene en markedsandel på 39 prosent, 29 prosent på Oslo vest mot bare 16 prosent øst for Akerselva. Det er også store fylkesmessige forskjeller. Folkehelseinstituttet har vist at sjansen for å få moderne insulinpreparater øker med økt utdanning.

Frem til nå har pasienter som har hatt behov for denne type insulin vært nødt til å gå den tunge veien om individuell refusjon.
    – Bruken av individuell refusjon skaper et forskjellsamfunn som gagner de mest ressurssterke, sier leder for helse- og omsorgskomiteen Bent Høie (H). Han mener regjeringen er mer opptatt av å spare penger enn at pasientene skal få de beste og mest effektive medisinene.
    Statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet viser til undersøkelser som sier det er usikkert om bruk av individuell refusjon faktisk fører til sosial skjevhet.
    – Vår legemiddelpolitikk baserer seg på at folk skal ha lik tilgang til gode legemidler, men innenfor akseptable priser, sier han og legger til at da Høyre satt i regjering var de også opptatt av å holde kostnadene nede. Regjeringen vil ikke, ifølge Ingebrigtsen, endre dagens refusjonsordning som den mener fungerer bra.

Ekspertene strides

Ekspertene er uenige om bruken av individuelle refusjoner skaper sosiale skjevheter. En rapport fra 2007 utarbeidet av Norsk institutt for by - og regionsforskning (NIBR) på oppdrag fra Legemiddelindustriforeningen slår fast at individuell refusjon skaper sosial skjevhet. Den viser at høyt utdannede får innvilget individuell refusjon i langt større grad enn andre. Pasienter med lav inntekt har også betydelig lavere innslag av denne typen refusjon enn andre inntektsgrupper.
    Nærmest motsatt viser en rapport fra Folkehelse-instituttet som ble publisert i år at visse sosioøkonomiske grupper ikke har enklere tilgang på legemidler som krever individuell refusjon. Blåreseptordningen virker i hovedsak etter hensikten. Et viktig unntak er nettopp insulin hvor sjansen for individuell refusjon øker med økende utdanning og økende inntekt.
    – Det er imidlertid store geografiske forskjeller mellom fylkene når det gjelder sjansen for å få legemidler etter individuell refusjon. Noe som verken kan forklares med forskjell i alder eller sosioøkonomiske faktorer, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelse-
instituttet, som er kritisk til metoden til rapporten til NIBR. De geografiske forskjellene kan skyldes legene, pasientenes pågangsmot og evne til rett og slett skaffe seg informasjon. 

Spesialister er avgjørende

Nye tall avdekker også store fylkemessige forskjeller i salget av nye typer insulin. Mens de moderne insulintypene har en markedsandel på over 50 prosent i Møre og Romsdal er den bare 17 prosent i Østfold og 20 prosent i Oslo, ifølge Novo Nordisk.
    Sandstrøm mener at relasjonen mellom allmennlegen og spesialisthelsetjenesten er helt avgjørende for om pasientene får tilgang på de nyeste medisinene. I dag er det nemlig bare spesialisthelsetjenesten som kan søke om individuell refusjon, og forskjellen i tilgangen på spesialister kan være en viktig forklaring på hvorfor bruken av nyere medisner er mye høyere i noen fylker enn andre.
    – På mindre steder er det ofte en nærere relasjon mellom allmennlegen og spesialisthelsetjenesten, det gjør det enkelt for legen å ta en telefon til sykehuset og få ordnet søknad om individuell refusjon, sier Sandstrøm. 
    I Oslo kan dette være vanskeligere. Resultatet er at pasientene i større grad må presse på selv for å få tilgang til disse medisinene. Men da trenger man kunnskap og informasjon om nye medisiner.
    På østkanten finnes mange pasienter fra lavere sosiale lag og med en annen etnisk bakgrunn. Disse gruppene har ofte ikke de samme forutsetningene for å skaffe seg den nødvendige informasjonen, i motsetning til pasienter i Oslo vest som vet mer, og som presser mer på, og hvor legene også kanskje gjør mer for pasientene sine.
    Spesialister spiller en nøkkelrolle for å skaffe pasientene de nyeste og mest effektive medisinene.
    Det finnes også en tilskuddsordning hvor pasienten kan samle opp hvite resepter på legemidler, og på den måten få en del av utgiftene tilbakebetalt av staten.
    – Denne ordningen er det også få som kjenner til, og det virker som om myndighetene heller ikke har ønsket å gjøre den særlig kjent, sier Sandstrøm.
    Vi vet fra andre studier at sannsynligheten for å bli henvist til spesialister øker hvis du har høyere utdanning, uavhengig av hvilken sykdom pasienten har. Folk med høyere utdanning får også raskere og bedre informasjon om trygdeordninger, påpeker SSB-forsker Jon Erik Finnvold som har utarbeidet en rapport om sosiale forskjeller i helsetjenester på oppdrag fra Helse-
direktoratet.
    – Det kan skyldes at legene bruker mer tid på disse pasientene, eller at pasientene krever mer. Det er også viktig å ha en lege i nettverket sitt. Det kreves nemlig kompetanse og overskudd for å nå frem i systemet. Pasienten må presse på, sier Finnvold.
    – Det er et problem at helsesystemet er basert på ideen om den ideelle pasient, en som evner å ta i mot informasjon.
    Finnvold har forsket spesielt på behandling av astmapasienter. Her er bildet at de med høyere utdanning får lettere og raskere tilgang på informasjon om trygdeordninger, og er oftere i det høyere behandlingsarkivet, mens de med lavere utdanning oftere erpå legevakten. Astma er en sykdom hvor rett type medisin og en tidlig diagnose er helt avgjørende for mestringen av sykdommen.

Hva kan gjøres?

Både Høyre og Frp vil redusere bruken av individuell refusjon. I en nylig debatt i Stortinget ble temaet tatt opp.
    – Det er de mest ressurssterke pasientene med de mest ressurssterke legene som står på for å få refusjon for de nyeste medisinene. Pasienter som ikke kjenner til hvilke legemidler som er tilgjengelige, og som kanskje har leger som ikke bryr seg så mye, blir gjerne gående på legemidler med mindre virkning, eller at de ikke får legemidler som hadde gitt dem et bedre liv, sier Høie.
    Individuell refusjon skaper, ifølge Høie, mye byråkrati. Det viser seg at de som søker, får godkjent refusjon. Det er de som ikke kjenner til ordningen staten sparer penger på. Staten sparer med andre ord penger på pasientenes uvitenhet. Høie får støtte av Frps Jon Jæger Gåsvatn.
    I debatten på Stortinget sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen at hele befolkningen har god tilgang til effektive legemidler uavhengig av betalingsevne. Men hun er opptatt av at ordningen kan bli bedre. Hun påpekter også at Legemiddelindustrien har en betydelig interesse i at legemidler tas raskt og bredt i bruk.
    Høyre og Frp vil også heve den såkalte bagatellgrensen. Det er et politisk krav som er søt musikk i legemiddelindustriens ører.
    Bagatellgrensen ble innført i 2003. Den går ut på at når nye medisiner kommer til Norge vurderer myndighetene om de skal bli tilgjengelig på blå resept. Hvis de årlige ekstrautgiftene for folketrygden om fem år er mindre enn fem millioner sammenliknet med andre gammel medisin, kan de innvilge blåresept. Hvis ikke må legen på vegne av pasienten søke om individuell refusjon. Mange medisiner som er godkjente av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som helseøkonomisk lønnsomme rammes av denne bagatellgrensen. I dag ligger det ni godkjente medisinprodukter i departementet på vent.
    – Vår insulinmedisin «overvintret» i departementet i to år før den ble innvilget blå resept i år. Frem til i dag har medisinen vært tilgjenglige på individuell refusjon. Det betyr at de med kontakter og ressurser har skaffet seg medisinen, sier Sandstrøm.
    – Problemet er at prosessen er så utforutsigbar. Legemidler kan ligge til vurdering i departementet i lang tid selv om de er godkjent og vurdert som helseøkonomisk lønnsomme av faglige myndigheter, sier Sandstrøm.
    Statssekretær Ingebrigtsen sier at regjeringen ikke vil endre bagatellgrensen. – Vi kan ikke bare erstatte legemidler som fungerer godt med nye legemidler. Når vi tar i bruk nye legemidler må det være innenfor akseptable priser eller de må ha en dramatisk bedre effekt på pasienten, sier statssekretær Ingebrigtsen.
    Kommunikasjonssjef i legemiddelfirmaet Pfizer, Hans Petter Strifeldt, mener vi risikerer at et «godt-nok»-prinsipp blir den nye parolen, der blåreseptlisten i stor grad blir bestående av billige medisiner, mens nye og innovative medisiner kun blir tilgjengelig gjennom individuell refusjon.
    Han mener at pengene staten sparer på å bruke billig kopimedisin der patentet har utløpt, må brukes til å skaffe pasienter raskere tilgang på nye og bedre medisiner.
Vil forbedre ordningen
Helsedirektoratet erkjenner at dagens refusjonsordning er for komplisert, og har foreslått forbedringer. Forslagene er for tiden til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet påpeker at enkelte pasientgrupper, blant andre folk med Meniers sykdom og Osteoporose faller utenfor dagens ordning for individuell refusjon. Ordningen oppleves også som komplisert og lite tilgjengelig for både brukere, leger og apotek.
    Kravet om spesialist for å søke om individuell refusjon blir blant annet foreslått fjernet. I tillegg skal ordningen bli enklere, og pasienter skal ikke havne utenfor regelverket. 

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer

Julia S. Perelstein (Julia@mandagmorgen.no)
Stig Nøra (stig@mandagmorgen.no)