Fossilene slår tilbake

Mandag Morgen PERSPEKTIV

 

Eirik Newth er forfatter og foredragsholder. Han inngår i Mandag Morgens spaltistkorps sammen med Kristin Taraldsrud Hoff, Svein Tuastad, Rune Mørck Wergeland, Jørn Bang Andersen og Anders Bjartnes.

Da president Barack Obama holdt sin «State of the Union»-tale forleden, la kommentatorer merke til at oljeindustrien ble omtalt langt oftere enn i fjorårets tale, og i mildere ordelag. Presidenten understreket det positive i at USAs oljeproduksjon var høyere enn på åtte år, og at svære områder er blitt åpnet for oljeleting under hans administrasjon. 

Det er valgkampår, og grønn politikk står lavt i kurs i USA. Skal man tro den norske miljøbevegelsen, ser vi samme tendens her. En undersøkelse gjort for Oljeindustriens Landsforening nylig viste at støtten til oljeaktivitet i Barentshavet har økt fra 44 til 62 prosent på fire år.

Stemningsskiftet er ikke urimelig, når stadig mer tyder på at energimarkedet vil domineres av fossile kilder svært lenge. Dette fremgår blant annet av International Energy Agencys «World Energy Outlook» for 2011, som anslår at 75 prosent av klodens energibehov vil dekkes av fossile kilder i 2035 - en svak reduksjon fra dagens 81 prosent (se også Mandag Morgen nr. 4, 2012). 

Produsentene av fossil energi har vist stor evne til å utnytte gamle kilder bedre og utvikle nye (som f.eks. skifergass), og samtidig sliter de alternative med å konkurrere. Sol, vind og biobrensel er fremdeles dyrt og plasskrevende, og man er tiår unna å kunne tilby en energibærer som kan erstatte olje i det globale transportsystemet.

IEA anslår at etterspørselen etter energi vil øke med en tredel mot 2035, drevet av befolkningsvekst og velstandsøkning i øst og sør. En unngåelig konsekvens blir mer klimagass i atmosfæren. I 2010 økte CO2-utslippene med 5,9 prosent, det største spranget i absolutte tall siden James Watt bygde sin dampmaskin.

I dag ligger vi an til å passere den psykologisk viktige grensen på 400 deler CO2 per million (ppm) i 2015. 450 ppm, det høyeste nivået på 400 000 år og ifølge klimaforskerne langt over det som er forsvarlig, kan nås før 2040. 

Det er på høy tid å spørre om hva vi gjør i forhold til det sannsynlige tilfellet at dagens klimapolitikk skulle mislykkes. Per i dag er geoengineering – eller klimateknologi – det eneste realistiske alternativet til å kutte i utslippene og håpe på det beste. 

Her snakker vi om en klasse av mer eller mindre fantasifulle teknologier som vil senke jordas temperatur ved å reflektere sollys med speil eller gasser, eller absorbere CO2 slik at drivhuseffekten svekkes.

Klimateknologi har lenge hatt et dårlig rykte på seg blant politikere (i Norge i stor grad takket være «månelandingen» på Mongstad), og den splitter miljøbevegelsen. I fjor undertegnet 125 miljøorganisasjoner i 40 land et brev til FNs klimapanel der det sterkt ble advart mot klimateknologi, mens WWF og Bellona støtter det. 

Det er også et forskningsfelt i sin spede emning. Selv om regjeringene i USA og Storbritannia har økt bevilgningene til klimateknologi, vil det gå tiår før vi vet om det i det hele tatt er mulig å nøytralisere titalls milliarder av tonn med CO2 hvert år. 

I Stortingets klimaforlik nevnes klimateknologi kun i et lite avsnitt, men internasjonalt har mye skjedd siden forliket ble inngått i 2008. Det skal bli interessant å se om dette avspeiler seg i regjeringens nye klimamelding når den legges frem i løpet av året. 

Risikoen ved å satse på klimateknologi er at det blir et argument for å slakke av på andre klimatiltak. Men når vi ser hvor skjør støtten til dagens klimapolitikk er, løper vi antagelig en enda større risiko ved ikke å ha en «Plan B» å falle tilbake på.

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer