Siden det store klimamøtet i København i desember har klimasaken slitt i motvind. Den store, globale og forpliktende klimaavtalen ble det ingenting av, FNs klimapanel har gjort feil som har svekket troverdigheten. En kald vinter i Nord-Europa og i Nord-Amerika har ikke heller styrket folks overbevisning om at menneskeheten står midt i en klimakrise.

Nå har Mandag Morgen tatt temperaturen på folks forhold til klimaforandringene. YouGov har utført en meningsmåling blant et representativt utvalg av befolkningen (se tekstboks). Resultatene viser at klimasaken er kraftig svekket. Klimaengasjementet blant folk har kjølnet:

Flere snur: 45 prosent mener at klimatrusselen er overdrevet. 25 prosent har endret mening i løpet av det siste året: De tror ikke klimatrusselen er så alvorlig som mange trodde for et år eller to siden. 20 prosent sier de har vært overbeviste klimaskeptikere i lang tid og mener at klimatrusselen er svært overdrevet (se figur).
Klimatrusselen er alvorlig: Over halvparten av de spurte mener fortsatt at klimatrusselen er alvorlig.
Flere menn er klimatvilere: Over halvparten av mennene mener at klimatrusselen er overdrevet sammenliknet med 39 prosent av kvinnene. 26 prosent av mennene sier at de lenge har vært overbevist om at klimaforandringene er svært overdrevet. 15 prosent av kvinnene sier det samme. 

– Disse tallene er skremmende, sier leder i Naturvern-forbundet, Lars Haltbrekken. – Vi har en vinter bak oss hvor klimaskeptikerne har fått herje fritt i avisspaltene. Vi hadde trodd at dette var et tilbakelagt stadium, sier han og understreker at alle de som tror det ikke skjer en global oppvarming bare fordi vi har hatt en kald vinter i Norge, tar en gedigen sjanse. De blander sammen dagens vær med den langsiktige globale oppvarmingen. Globalt sett har nemlig januar vært en veldig varm måned.

    41 prosent av de spurte mener at klimadebatten angår dem og deres hverdag, 19 prosent sier det motsatte. 32 prosent er enig i at klimadebatten har gjort dem mer bevisste, og at de tenker på klimakonsekvensene av egne valg når det gjelder energisparing, bilkjøring og annen type forbruk. 18 prosent er uenig i påstanden.

    Politisk sett er det lite å hente på klimasaken. Bare 22 prosent av de spurte er enig i at klimasaken har blitt mye viktigere i valg av politisk parti. 33 prosent er uenig i at klimasaken er viktig for politiske preferanser.

Dumme journalister og kald vinter

– Den kalde vinteren kan forklare folks økende skepsis til klimasaken, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved Cicero Senter for klimaforskning. En kald vinter tolkes som et bevis for at trusselen om global oppvarming er overdrevet. Den samme tendensen ser man i utlandet.
    – Folk gjør den vanlige feilen at de kobler lokale værhendelser til global oppvarming. Da vi hadde 20 minus i desember her på Østlandet, så regnet det på Svalbard, og det var den fjerde varmeste måneden som er målt globalt, sier Alfsen. 2009 var også ett av de varmeste årene verden har opplevd noensinne.

    Forskningsdirektøren legger et stort ansvar på journalister, både i Norge og utlandet, for at klimasaken er svekket blant folk flest.
    – Det har vært en kald vinter i Nord-Europa og Nord-Amerika. Disse områdene er også tett befolket av journalister som kobler den kalde vinteren til global oppvarming, sier Alfsen. De høye temperaturene i sør derimot, blir ikke fulgt opp på sammen måten.

    Journalistene har også bidratt til å blåse feilene som har blitt gjort av FNs klimakonvensjon helt ut av proporsjoner. Han understreker at feilene som er oppdaget i den ene av tre delrapporter i FNs klimarapport fra 2007, om at isbreene i Himalaya ville smelte innen 2035, er faktiske feil.
    – Men det har blitt skrevet andre feil i internasjonale aviser som Sunday Telegraph og i The Guardian som ble blåkopiert av både norsk og internasjonale presse. Norske journalister har ukritisk videreformidlet dette.

    Han mener at den andre store klimaskandalen, Climategate, også er blåst unødvendig opp i mediene. Her var det hackere som brøt seg inn og stjal flere tusen dokumenter og e-poster fra klimaforskere ved Universitetet i East Anglia, og som avdekket at noen av forskerne forsøkte å holde tilbake informasjon.

    Mangel på elementær klimakunnskap er også et problem. Mange av journalistene misforstår forholdet mellom årsak og virkning, ifølge Alfsen, som også er kritisk til medias forkjærlighet for polemikk. Jo mer kontroversielle utspill en klimaskeptiker kommer med, desto lettere er det å få spalteplass i avisene.

    Haltbrekken i Naturvernforbundet vil ikke legge skylden på journalistene. Han mener at norske journalister er godt skolerte i klimaspørsmålet. Men han er også oppgitt over at feilene som er gjort av FNs klimapanel er blåst fullstendig ut av proporsjoner. – Feilene er sterkt overdrevet. Det er fjæren som ble til et helt kyllingklekkeri, sier han.

Offensive klimaskeptikere

Skandalene rundt Climategate og FNs klimapanel har vært som manna fra himmelen for alle som mener at klimatrusselen er overdrevet eller som benekter at det i det hele tatt finnes en menneskeskapt global oppvarming. Vinteren har vært preget av offensive klimaskeptikere og defensive politikere.

    Alfsen mener at klimafornekterne, som han konsekvent omtaler dem som, har brukt noen småfeil til å svekke troverdigheten til hele klimasaken. – Klimafornekterne bidrar ikke til å klargjøre fakta i klimadebatten, målet er bare å så tvil.
    Og det er lett å så tvil om klimasaken fordi det er snakk om faglig komplekse spørsmål, det vil også alltid være en innbygget usikkerhet om hva som egentlig kommer til å skje med klimaet.
    – Klimafornekterne slår ned på noen enkeltfeil i dokumentet, og så forkaster de hele dokumentet. Det er feil i ethvert leksikon, men det betyr ikke at hele leksikonet er feil, sier Alfsen.

    FNs klimapanel er satt opp av politikere og forskere for å øke kunnskapsgrunnlaget om klimaforandringene. – Klimafornekterne angriper dette kunnskapsgrunnlaget. De driver med brønnpissing i fellesskapets kunnskapsgrunnlag, sier han.

    – Skal ikke klimaskeptikerne få slippe til?
    – Hvis en påstår at jorda er flat, skal han da slippe til i samfunnsdebatten? I andre sammenhenger enn klima-spørsmålet filtrerer man ut slikt sludder. I klimasaken, derimot, slipper all slags vranglære til, sier Alfsen. Han mener det er fritt frem for noen professorer som rett og slett går rundt og sprer vranglære, og får spaltemeter etter spaltemeter.
Klima er problematisk politisk

Både Alfsen og Haltbrekken er opptatt av den politiske handlingslammelsen som en viktig forklaring på folks økende skepsis til klimaforandringene. 
    – Verdens politikere har sagt at klimatrusselen er den alvorligste utfordringen verden står overfor, allikevel har de ikke klart å iverksette tiltak for hindre utviklingen. Hvis politikerne sier det er alvorlig, men ikke gjør noe, da tror heller ikke folk det er alvorlig, påpeker Haltbrekken.

    Administrerende direktør Sigurd Grytten i kommunikasjonsbyrået Burston Marsteller, mener at veldig mye av klimasaken ikke er egnet for politisk debatt.
    – Vårt demokratiske system er basert på at velgerne selv kan ta stilling til de politiske sakene, men såfremt de ikke er naturvitere, så har ikke velgerne forutsetninger for å ta stilling til om klimaforandringene er reelle eller ikke. Det er ikke et spesielt godt demokratisk utgangspunkt, sier Grytten.

    Han fremhever at hele klimasaken ikke er forenlig med prinsippene som vårt politiske system er bygget på. Det demokratiske systemet er basert på at de ulike partiene representerer ulike interessegrupper. Men som velger kan du ikke oppleve virkningen av klimapolitikken som føres. Du må stole på hva ekspertene sier om klimaendringene er riktig.
    – Det blir et spørsmål om tro. På den måten blir klimaendringer som en religion du enten kan velge å tro på eller ikke.
    Grytten mener at klimasaken i større grad bør flyttes ut av den politiske debatten. Klima og miljø betyr nemlig lite for folks stemmegivning. Derfor er klimatiltak ingen vinnersak for politikerne, det er for få stemmer å hente på å fronte klimasaken.

    Det store problemet er at klimaforandringene vil ramme fremtidige generasjoner, men disse gruppene har ikke stemmerett. Hvorfor er det ingenting i lovverket som hindrer politikerne å ødelegge kloden? spør Grytten. Han viser til at Høyesterett kan hindre Stortinget og å innføre ny rederiskatt, men at ingen kan hindre Stortinget å vedta en klimafiendtlig politikk.

    Han sammenlikner klimasaken med røykekampanjer. Vi har statlige røykekampanjer fordi røyking er vitenskapelig dokumentert som usunt. En kan tenke seg det samme med klimasaken som også er vitenskapelig dokumentert. Hvorfor har vi ikke statlige klimakampanjer som har som mål å endre folks holdninger til klimaforandringene?

Miljøbevegelsen drives av eliten

Grytten mener også det er et problem at miljøbevegelsen ikke representerer folk flest.
    – Alt ved miljøbevegelsen er elitistisk, sier Sigurd Grytten, som selv har lang fartstid som politiker hvor han jobbet mye med klimapolitikk
    – Det er en liten elite med høy utdanning som er aktiv. Bevegelsen er ikke folkelig, sier Grytten.  Han ser helt klart en dimensjon av anti-establishment i klimakritikken, en dimensjon et parti som Frp vet å utnytte til sin fordel.
    Klimasaken er ikke knyttet til folks interesser, men til velgernes tillit ulike eksperter. Resultatet er at oppslutningen om klimaspørsmålet svinger i takt med det som til enhver tid dominerer det offentlige ordskiftet. I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt at klimaforskerne tar feil. Etter at klimasaken fikk et oppsving med Al Gore og katastrofefilmer som «The Day After», er det nå mer usikkerhet om hvor alvorlig klimaendringene er. Når det blir oppmerksomhet rundt at klimaforskerne har regnet feil, blir folk også mer usikker på klimaendringene, fremhever han.

    Haltbrekken i Naturvernforbundet tar innover seg kritikken om at miljøbevegelsen er for elitistisk.
    – Vi har definitivt en utfordring med å skape en folkebevegelse rundt klimasaken, sier han. 

    Selv tror han at de fysiske resultatene av klimaforandringene vil bli mer synlig i årene som kommer. Det betyr at folk i større grad vil merke endringene og innse at klimaforandringene er et alvorlig problem.

    Alfsen ved Cicero mener at det eneste som kan snu opinionen er synlige hendelser. En storm på Vestlandet, en orkan innover Manhattan. – Det er det som skal til. Dessverre. Det er begredelige tider.

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer (2)

Stig Nøra (stig@mandagmorgen.no)