Hoder og hender i helse

Forskere og statistikere slår hverandre og oss andre nærmest i hjel når de beskriver behovet for antall ansatte i helse- og omsorgssektoren de neste 10–20 årene. «Fire av 10 kvinner (!) må jobbe i helsevesenet i 2020», er bare ett av en rekke eksempler på at vi ikke vil makte å skaffe alle de hendene som trengs i et stadig mer presset helsevesen. Men disse fremskrivningene tar ikke hensyn til et moment som mange ganger har kommet menneskeheten til unnsetning: Ny tekologi.

Uttrykket kvantesprang er lånt fra fysikken og beskriver et steg fra én tilstand til en annen uten at man kan se noen jevn overgang mellom de to tilstandene. «Utviklingen skjer i kvantesprang», sier vi om ny teknologi som snur opp ned på gamle sannheter og setter en helt ny standard.

Den venezuelanske økonomen Carlota Perez som innledet på Mandag Morgens konferanse om finanskrisen i begynnelsen av oktober, har pekt på flere historiske økonomisk-teknologiske kvantesprang. Den industrielle revolusjon, utbygging av jernbanen, elektrifiseringen og oppfinnelsen av bilen er noen eksempler fra historien. I ettertid er det lett å se hvordan teknologiske nyvinninger ga uventede omveltninger i økonomi, kommunikasjon, sosialt liv og på andre områder.
 
Når vi skal spå om fremtiden, er det verre. Den mest naturlige måten å spå om fremtiden på, er ved å se på en nåtidig utvikling, og så fremskrive denne noen år for å se hvor man ender. Da kan man få klassiske uttalelser som denne: «Det er ingen grunn til at noen ville ønske seg en datamaskin hjemme», signert grunnleggeren av Digital Equipment Corporation, Ken Olsen, i 1977. Fremskrivinger er vanlige og ganske naturlige nettopp fordi det, i likhet med kvantesprang, er vanskelig å forutse hvor og når neste teknologiske gjennombrudd kommer.
 
En analyse i dagens Mandag Morgen viser at man allerede med dagens teknologi kunne spart 5000 årsverk hvis alle offentlige bygg hadde vært støvsuget av roboter. Vi har tidligere skrevet om teknologi i helse-sektoren (se for eksempel Mandag Morgen nr. 32/2008 og 7/2009), og det er mange utviklingstrekk som tyder på at det kommer et kvantesprang her: Intelligente muskler og kroppsdeler kan gi oss rørlighet, smarthus med sensorer som gir trygghet for pasient og pårørende, elektroniske medisindispensere og hjemmehjelpsroboter som tar seg av det praktiske slik at hjemmetjenesten kan sette seg ned og ta en kopp kaffe med pasienten.

Så i stedet for å fortsette å forske på hvor mange nye hender som egentlig trengs i norsk helsesektor i fremtiden, bør man snart kunne konstatere at svaret er «svært mange», og heller intensivere forskningen på ny teknologi. Noen ganger er det ikke bare hender som trengs. Noen ganger lønner det seg å bruke hodet også. 

• Skriv ut
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)