-
Halve Norge mener klimatrusselen er overdrevet
AKTUELT: Norge er delt på midten i klimaspørsmålet. I løpet av det siste året har flere snudd i klimaspørsmålet, de tror ikke at klima-forandringene er så alvorlige likevel, viser Mandag Morgens nye undersøkelse. Medie-oppstyret rundt FNs klimapanel, kunnskaps-løse journalister og en kald vinter får skylden for at klimasaken mister støtte i folket.
RESYMÉ
Mandag Morgen har tatt temperaturen på det norske folks forhold til klimaforandringene. 45 prosent mener at klimatrusselen er overdrevet, og 25 prosent har endret mening i løpet av det siste året – de tror ikke klimatrusselen er så alvorlig som mange mente for et år eller to siden. Siden det store klimamøtet i København, har klimasaken slitt i motvind. Den store, globale og forpliktende klimaavtalen ble det ingenting av, og FNs klimapanel har gjort feil som har svekket troverdigheten. En kald vinter i Nord-Europa og i Nord-Amerika har ikke heller styrket folks overbevisning om menneskeheten står midt i en klimakrise.
- Fokus: Grønn vekst
- Resymé
- Les artikkel
-
EU rykker fra i kunnskapskappløpet
AKTUELT: Mens Norge toner ned målet om å investere 3 prosent av BNP i forskning, er EU i ferd med å høyne sine ambisjoner. EU-kommisjonens ekspertråd for et felleseuropeisk forsknings-område (ERAB) foreslår å legge lista på 5 prosent.
RESYMÉ
Ett av i alt 30 ambisiøse forskningsmål som nå lanseres, er at investeringene i forskning skal utgjøre 5 prosent av BNP innen 2030. I Norge blir EUs gryende forskningsopptrapping møtt med både applaus og bekymring. EU har innsett at de ikke har klart å hevde seg i konkurransen med USA. Verden står i tillegg overfor store utfordringer knyttet til klima, mat, helse og energi. Alt dette krever at EU endrer måten de tenker og forsker på. Norsk forskningspolitikk vil ikke bli endret av EUs nye giv, opplyser forskningsministeren.
-
Helsevesenet vil registrere alt om deg
AKTUELT: Skal du gi samtykke til at dine pasientopplys-ninger samles i nasjonale registre? Er hensynet til mer kunnskap og forskning viktigere enn personvernet? Hjerte- og karsykdommer er Norges største folkesykdom, og koster nasjonen mellom syv og åtte milliarder årlig. Nå er registeret satt på vent etter påtrykk fra Datatilsynet, mens forskere og pasient-organisasjoner mener at personvernet allerede er godt nok ivaretatt.
RESYMÉ
Regjeringen og flertallet av Norske helseorganisasjoner ønsker et nasjonalt register over hjerte- og karsykdommer som er personidentifiserbart og fritatt for samtykke. Det betyr at alle med tilgang til registeret får tilgang til hele din sykdomshistorie. Registre for blant andre fødsel, barn og unge, psykiske lidelser, vold/traumer og intensivbehandling er under planlegging, og er foreslått samlet hos Folkehelseinstituttet. Men opprettelsen av nye registre trekker ut. Datatilsynet og Legeforeningen mener personvernet ikke ivaretas godt nok.
-
EU krever rent farvann
AKTUELT: Mangelen på klimareguleringer gjør at klimatiltakene legges nederst i skuffen hos verdens rederier. Nå vil EU presse rederiene til å ta klimaansvar. Samtidig tvinger den økonomiske krisen rederiene til å kutte drivstoffutgifter og dermed også klimagass-utslippene.
RESYMÉ
Internasjonal skipsfart seiler sitt eget klimabekymringsfrie liv. Uten forpliktelser til Kyoto-avtalen. Uten ekstra CO2-kostnader. De lovløse tilstandene gjør at utslippene fra den globale skipsflåten vil øke kraftig i årene fremover. Nå vil EU presse rederne til å ta klimaansvar. Samtidig tvinger den økonomiske krisen rederiene til å kutte drivstoffutgifter og dermed også klimagassutslippene.
-
Åndsverk i spill på internett
AKTUELT: Vil de mange stemmers bidrag og korreksjoner på nettet føre til en ny kreativ oppblomstring, eller vil den levende kulturen sovne i et enormt fragmentarisk kaos av reaksjoner?
RESYMÉ
Vil massenes bidrag til innhold på nettet føre til en ny kreativ oppblomstring, eller vil den levende kulturen drukne i et enormt kaos? Ekspertene strides. Mandag Morgen presenter to motstridende syn på den digitale kulturkampen. Forfatteren Charles Leadbeater mener prinsippene bak den såkalte Wikipedia-modellen vil skape en ny kreativ oppblomstring. Forsker og musiker Jaron Lanier er mer pessimistisk. Han tror kulturelle uttrykk vil forsvinne i kaoset på nettet.
-
Industriutvikling i Norge?
NYE LØSNINGER: Norske industriselskaper investerer i økende grad i utlandet, og norske industriarbeidsplasser forsvinner i stort monn. Men det dystre bildet er bare halve historien, skriver Harald Kjelstad.
RESYMÉ
Industrien dør i Norge, norske industriselskaper investerer i økende grad i utlandet, og norske industriarbeidsplasser forsvinner. Men det dystre bildet er bare halve historien, skriver administrerende direktør i Selskapet for industrivekst (SIVA) Harald Kjelstad i ukens «Løsninger»-spalte.
-
Kreative samfunnsvitere søkes
AKTUELT: Næringslivet burde gjøre som komikeren og sosiologen Harald Eia – se nærmere på samfunnsvitenskapen. En ny undersøkelse tyder på at eksperter på samfunn og adferd er livsnødvendig for innovasjonsevnen, og særlig for service-industrien.
RESYMÉ
Lever du av servicetjenester er det ikke først og fremst teknologiutvikling som vil gi deg et forsprang til dine konkurrenter. En ny undersøkelse tyder på at eksperter på samfunn og adferd er livsnødvendig for innovasjonsevnen innen tjenestesektoren og serviceindustrien. Teknologene kan ikke lenger råde grunnen alene, dersom norske tjenestebedrifter skal kunne utvikle seg. Smarte samfunnsvitere er fremtidens innovatører.
-
Siste dans?
LEDER: Dersom Mandag Morgen må bøtemed livet. Da vil vi benytte anledningen til å rette en takk til alle som har fulgt oss, lest oss, og deltatt på våre mange arrangementer gjennom årene.
- FOKUS:
- Resymé
- Les artikkel
Få GRATIS adgang til alle Resyméer på mandagmorgen.no
Adgang til 6 års kunnskapsbase strukturert på fokusområder.
= låst artikler.
