Leder: Skolefjernsyn

En ny tv-sjanger feier over oss. Den nye typen skolefjernsyn handler om hvordan vanskelige, skoletrette og umotiverte elever finner ny kunnskap, uante evner og motivasjon til å følge sine drømmer ved at de presenteres for nye lærere med nye pedagogiske trylleformularer.

     Eller at vi presenteres for et lærerkollegium som sliter med en mengde forventninger og krav i hverdagen – i tillegg til de pedagogiske oppgavene de er tillagt å utføre.

     Topp motiverte og faglige superbe lærere har i flere av realityseriene tatt for seg skoletrøtte, late og likgyldig ungdom og lært dem årevis med pensum i løpet av noen få korte uker – med imponerende faglige resultater, skal vi tro programskaperne.        

 Men et viktig fellestrekk har de fleste av disse nye skolereality-showene – lærerens avgjørende rolle for hvordan elevene agerer og presterer blir tydelig på alle måter. Læreren er i svært stor grad bestemmende for hvordan de unges skolegang forløper. TV-bildene viser hvor utrolig viktig lærerrollen er for kunnskapsutvikling og læringsmotivasjon for elever i grunn- og videregående skole.  Lærerens fremtoning og formidlingsevne i klasserommet betyr etter vår oppfatning uendelig mye mer enn all verdens pedagogiske retninger og plattformer. Den gode læreren må i realiteten fremstå som en leder i toppklasse. En leder som er faglig bunnsolid og uangripelig. Som har fomidlingsevne og entusiasme. En leder som får det beste ut av sine elever – alltid. Uansett. En leder som vet å finne den enkelte elevs sterke sider, og så dyrke disse slik at kunnskapen når frem, uansett hvilken omvei den må ta for å nå målet.

     Den perfekte lærer bør i utgangspunktet være en så god leder at mastodontene i næringslivet vil slåss om deres kompetanse.

 Sir Michael Barber som gikk fra å være Tony Blair´s «implementeringsguru» til å lede McKinsey sin utdanningssatsing, sa da han var i Norge sist, at en rekke land «i sin søken etter bedre resultater for elevene har forsøkt å endre alt utenfor klasserommet. Men det er det som foregår inne i klasserommet som er det som betyr noe.»

Barber har undersøkt ulike utdanningssystemer i hele verden og kommet frem til at det strengt tatt bare er tre suksessfaktorer:

• Å rekruttere og holde på de beste lærerne
• Å videreutvikle deres kompetanse gjennom hele karrieren
• Å ha systemer som sørger for at elevene får utnyttet lærerens kompetanse

 Hvis man går det norske skolesystemet etter i sømmene, ser vi at det tilfredsstiller få av disse kravene.

     Det bør bli vanskeligere å bli lærer, samtidig som de som slipper igjennom nåløyet skal ha høy nok lønn og gode nok insentiver til at de ikke slutter etter få år i jobben.

Neste steg er at lærerutdanningen ikke slutter når lærerstudentene forlater høyskolene, men at det satses på en vedvarende og kontinuerlig etter- og videreutdanning for alle lærere. Ungdomstrinnet og videregående bør ha første prioritet. Da det er her elvene blir skoletrøtte i et bekymringsfullt omfag.

     Lærerne på sin side er nok for lengst blitt reform- og skjematrøtte. Deres pedagogiske oppdrag må ikke kveles av administrering og planarbeid.

     En god lærer skaper gode resultater.  Nå må lærerne få tid og rom til å jobbe frem de gode resultatene.  Det viser jo dagens skolefjernsyn.

• Skriv ut
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)