Ytringsfrihet og menneskerettigheter har dårlige vilkår i tider med terrorjakt. På samme måte er det ikke så enkelt å tale miljøets sak når verden trenger penger. 

Mens vår statsminister og miljøvernminister reiser verden rundt og taler miljøets sak, praktiserer staten Norge alt annet enn miljøvern. Staten eier 70,19 prosent av Statoil (direkte og gjennom Folketrygdfondets post). Strengt tatt kan staten diktere hvilke prosjekter Statoil skal inn i, men det er hensynet til de andre 29,81 prosent aksjonærene – og finansieringen av vår egen velferd – som vinner over det langsiktige hensynet til jordas velferd. 

Den utøvende energi og klimnapolitikken bestemmes av Ola Borten-Moe, og dagens oljestatsråd synes å være mer enn villig til å diskutere en del klimasannheter mens miljøvernministeren får ta notater. Det er forskjell på medieutspill og hva som faktisk praktiseres. Statoil er administrasjonsstyrt, og ikke minst McKinsey-styrt. Kritiske styremedlemmer har vært tatt ut på diskret vis mer enn en gang. 

Men hvem stanser et økonomisk godstog? Pensjonsfondet kan gjøre opp Hellas’ nasjonalgjeld kontant, og deretter ha litt igjen til å få fart på resten av de øvrige tidligere militærdiktaturenes skakkjørte økonomi. Den som bare oppholder seg i Norge, forstår ikke hvordan det står til i resten av verdensdelen. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne en tre ganger høyere arbeidsløshet, og et lønnsnivå innen kompetansekrevende bransjer på det halve av Norge. Det er en god tid for Norge – dobbelt god fordi vi både har overskudd og muligheten til å gjøre gode investeringer.

Vi CO2-flyr Arnold Schwarzenegger til Norge fra miljølandet USA for å fortelle oss om hvordan vi kan bli mer miljøvennlige, mens vi selv investerer i oljesand flere steder på hans nye kontinent. 

For tiden har vi en rekke ordninger med kvotehandel, opprinnelsesgarantier og sertifikater. Sannheten er at det er kvasiløsninger. Fremfor å slanke oss, kjøper vi oss slankespeil. Vi går på treningssentre i stedet for å spise mindre. Med dagens blodtåke taper miljøet uansett. 

Og hvem vil klage? Vi trenger inntektene – de holder Norge i gang, og finansierer en velferd som ennå ikke er på topp. Fremtiden blir garantert enda dyrere, og den voksende norske middelklassen har så mange biler og hytter at de ikke har tid til å arbeide. Når folket ikke arbeider må inntektene komme fra noe annet. Vi er velsignet med olje. Ikke bare vår egen, men også oppkjøpte felt. Det rare med disse feltene er at de enten er i land FN rangerer som de mest korrupte – eller som miljøorganisasjoner karakteriserer som miljøverstingene. 

Mon tro om dagens 3-åringer vil kjøre «Nürnberg-prosesser» mot de som valgte korte penger mot et langsiktig fokus på miljø. 

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer