Penger å hente på gode statsråd

Denne utgaven av Mandag Morgen har sett nærmere på hvordan og hvorfor store konsulentselskaper de siste årene i stadig større grad satser på kunder i offentlig sektor. De kritiske røstene mot denne tendensen er temmelig forutsigbare. Som den typen kritikk Norsk Tjenestemannslag fremfører: – Dette synes vi ikke noe positivt om. Vi har tatt opp med Jens flere ganger at staten mer og mer styres etter prinsipper fra privat sektor, sier nestleder Anita Solhaug.
        At kloke hoder utenfor egen virksomhet ved ulike anledninger benyttes til å se på organisering og måloppnåelse er i prisnippet bare sunt. Et kritisk blikk utenfra kan gi rom for nye og bedre løsninger – noe det helt sikkert kan være behov for i offentlig sektor også fra tid til annen... 
    Det blir altfor snevert å mene at forslag til løsninger eller nytenkning i offentlig sektor er diskvalifiserende i seg selv, dersom de tidligere har være benyttet i privat sektor. 

Den viktigste siden av konsulentdebatten dreier seg er etter vår mening om hva slags rolle de store, tunge konsulentselskapene får når de beveger seg inn i offentlig sektor. Dette er selskap som elsker å markedsføre seg som «strategiske rådgivere».
    Samtidig krever alle konsulenter som jobber for offentlig sektor å bli trodd på at de ikke har noen politisk agenda med sine råd.
    Men selv om deres hensikter uskyldshvite, blir deres rolle uomtvistelig mer delikat jo nærmere de kommer et «strategisk nivå» i den virksomheten de jobber for. Problemet er ikke at konsulentene selger politiske løsninger, utfordringen er at strategiske endringer i offentlige institusjoner nesten alltid har et element av politikk i seg. 

Debatten rundt mckinseys rolle som rådgiver for Universitetet i Oslo er et ferskt eksempel. Diskusjonen går høyt om hvor mye forskerne ved UiO skal styres. Kritikerne mener forslagene til McKinsey vil rive ned forskernes akademisk frihet. Kanskje er rådene McKinsey har gitt på sin plass. Men de innholder uansett et politisk budskap.
    Haugevis av konsulenter tråkker i dag rundt i Helse Sør-Øst, og jobber knallhardt med å gi råd om hvordan man best organiserer landets største helseregion. Blant annet står sammenslåingen av oslosykehusene høyt på agendaen. I en slik prosess kommer man garantert inn på spørsmål om nedleggelse av sykehus og andre betente saker. Konsekvensene av å følge slike råd lukter politikk lang vei.
    Eksemplene er mange. Den kommende samhandlingsreformen i helse-Norge er en honningkrukke for enhver med konsulent- eller rådgivertittel. NSB kunne saktens trenge noen gode råd de også.

Store deler av offentlig sektor har et sterkt behov for nytenkning og nye løsninger. Konsulentselskapene kan i mange tilfeller bidra til nødvendige fornyelses- og endringsprosesser. Derfor er det viktig med åpenhet rundt bruken av konsulenter. Stat og kommuner må slutte å nærmest bli flaue dersom det «avsløres» at de kjøper eksterne råd. Og konsulentbransjen må slutte å gjøre seg så høye og mørke at de for folk flest fremstår som en hemmelig armada med skumle baktanker. Dersom politikere, departementer, universiteter og andre offentlige etater velger å følge råd fra eksterne, så må de stå oppreist og gjøre det. Eller kaste rådene i bøtta. 
    Gode råd kan være dyre. Men noen ganger lønner det seg uansett å lytte til erfarne fjellfolk.

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)