Risikabel grønn strategi

Danske mandag morgen samlet i mai 700 næringslivsledere fra hele verden for å diskutere løsninger på klimakrisen. Toppsjefene i selskaper som PepsiCo, BP og PWC var uenige om mye, men enige om én ting: Enorme strukturelle endringer i verdensøkonomien er på vei, og selskaper som ikke henger med, vil bli borte.

Norge går inn for å oppfylle store deler sine klimamål i utlandet, blant annet gjennom vern av regnskog i Brasil og kjøp av klimakvoter. Her hjemme brukes store summer på å utvikle fornybar energi, men pengene er fordelt på ulike typer teknologi. Ingen kan måle seg med den eneste virkelig store satsingen med et langsiktig foretningsmessig perspektiv i Norge; karbonfangst- og lagring. Hvis teknologien slår til, har vi slått to fluer i en smekk, både sikret fortsatt salg av olje og gass i en lavkarbonøkonomi og bygget opp en helt ny eksportindustri.
 
Det store problemet med den ensidige satsingen, er risikoen vi løper hvis vi ikke har satset på riktig hest. Dersom teknologien ikke blir effektiv og lønnsom står vi igjen med – ingenting. Vi har latt mulighetene gå fra oss, og prisen på våre fossile eksportartikler er blitt for høy. Selv miljøvernminister Erik Solheim uttaler i dag til Mandag Morgen: «Når Norge satser så mye på karbonfangst og lagring er det helt klart en stor risiko å ta».
 
For å vende tilbake til næringslivsmetaforen: Hadde vi vært aksjonærer og hørt en slik uttalelse fra ledelsen, så hadde det fort blitt etterlyst en kraftig risikospredning i porteføljen. Blant de tiltak som kunne hjulpet på dette, er en satsing på pilotanlegg innen flere lovende industrier slik vi skrev om i Mandag Morgen nr. 2 i januar i år.

Vattenfall og mckinsey publiserer årlig sin «Carbon Abatement Curve» (se Mandag Morgen nr. 6/2009) som viser hvilke klimatiltak som er mest effektive og mest lønnsomme. På denne kurven ligger karbonfangst og -lagring helt til høyre som et lite effektivt og svært dyrt tiltak. På venstre side, som det desidert mest kostnadseffektive og svært effektive tiltaket ligger energiøkonomisering i bygg.
 
Et av de viktigste tiltakene for å kunne spare strøm i bygninger, er å forstå og å kunne styre energibruken. Vi kan i dagens utgave vise hvordan innføringen av toveis-kommunikasjon på strømnettet i Norge er utsatt til 1.1.2016, mens svenskene har innført et slikt system, riktignok med noe dårligere målekvalitet, allerede i år.
 
Dette er et godt eksempel på hvordan man lar en god mulighet til å sikre seg verdifull kompetanse gå fra seg. Nå kommer vi på hæla, og med den internasjonale konkurransen på høyteknologiske områder som dette, så er det lite å hente på å være en god nummer to.

Norges sterkeste lobby er oljelobbyen, og det er ikke overraskende at en regjering med Arbeiderpartiet i ledelsen spisser begge ørene når det snakkes der i gården. Som «administrerende direktør» i AS Norge, bør likevel Jens snart lytte til sin risikoavdeling og være sikker på at det er god spredning i miljøporteføljen. For det er ingen som ennå vet hva som vil gi størst avkastning når det skal tjenes grønne penger på klimakrisen.

• Skriv ut
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)