River kinesisk mur

Barack Oama avsluttet akkurat sitt Asia-besøk med en vandring på den kinesiske mur. Muren ble i sin tid bygget for å beskytte Kinas nordre grense mot inntrengere og er feilaktig blitt betegnet som det eneste menneskeskapte byggverk som er synlig fra månen. Da Mao tok kontrollen over republikken i 1949, ble det bygget en usynlig mur mellom Kina og resten av verden. Rivingen av denne muren begynte forsiktig i 1978, og nå ser vi tegn på at den er i ferd med forsvinne helt.

Kinas økende politiske og økonomiske makt er sannsynligvis en av de aller viktigste trendene å følge med på i det 21. århundre. De har verdens største befolkning, nest største økonomi og tredje største landområde. Og fra 1978 til i dag har de kinesiske valutareservene økt fra 0 til 2,3 billioner dollar, et direkte resultat av at alle i den globale landsbyen kjøper kinesiske varer og ber om mer og mer kreditt for å fortsette. Politisk ser vi også en tydelig utvikling. «Kina er nøkkelen til klimaløsning,» sies det titt og ofte, og det viser hva som er under oppseiling.

Men hva med den tredje, og kanskje aller viktigste makten – kultur og ideer som kineserne har brukt 5000 år på å dyrke frem? Vil kineserne påvirke også vår kultur og våre holdninger? Joda, det kommer. Og det kommer raskt.
 
1,35 milliarder kinesere har nå sett seg lei på at 300 millioner amerikanere har monopol på alt fra hurtigmat til filosofipensum, og Kina setter nå «myk makt» på dagsordenen. Vi viser i dagens Mandag Morgen hvordan de finansierer kultursentre, språkprofessorer og bokutgivelser i stor skala . Verdens øvrige befolkning vet ennå ikke hva som kommer til å treffe den. I Vesten forsøker vi fortsatt å stikke hodet i sanden. Mange tenker at kineserne sensurerer internett og fengsler opposisjonelle, og at vi ikke behøver å ta dem seriøst før de er som oss. Det er en risikabel måte å tenke på, som kan frata oss muligheten til å hente det beste fra en kultursfære som har mye å lære oss.
 
Det er gode grunner til å se på kinesisk kultur som en mulighet fremfor en risiko. En ensidig dyrking av én kultur og deres idealer fratar oss en kompleksitet og balanse som skaper trygge og gode samfunn. På samme måte som ulike stemmer i et styrerom fremskaffer de beste løsningene, vil ulike stemmer i den globale, kulturelle samtalen fremskaffe tankesett som bringer verden fremover. Alle kulturer har sine sterke og svake sider, og bare ved å hente det beste fra alle, kan vi utvikle nye levesett og måter å tenke og omgås på.

Betyr dette at vi skal sitte stille og applaudere kinesernes sensur, forfølging og henrettelser på et kulturrelativistisk grunnlag? Definitivt ikke. Men det er viktig å forstå kineserne for å kunne kritisere dem. Uten å forstå at kinesiske grunnverdier som respekt, harmoni og tålmodighet er annerledes enn tøffhet, individdyrking og ambisjoner, så vil vi aldri kunne få gjennomslag for det vi er blitt så gode på, nemlig å beskytte enkeltmennesket mot storsamfunnets overmakt.
 
Det er ofte vanskelig å ta inn over seg at kinesere tenkte store tanker i noen årtusener før vi bygde de første sauegjerdene og årestuene her til lands. Obama ser imidlertid ut til å ha skjønt akkurat dette. Selv om to- billionersgjelden nok hjelper på erkjennelsen, ser vi tydelige tegn på at Kinas økonomiske innflytelse også får maktpolitiske konsekvenser lagt utover kinesernes tradisjonelle kjerneområder. Kinas økende makt vil skape nye muligheter for verden, men kinesernes lemfeldige holdninger til frihet  og menneskerettigheter utfordrer oss alle. Rivingen av den kinesiske mur trenger all hjelpen den kan få.

• Skriv ut
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)